40 kr for 250gr kaffe og 44 millioner sendt i fattigdom siden juni 2010

For ikke lenge siden postet jeg noen synspunkter på prisøkningen på råvarer, spesielt kaffe. Mange har fått med seg at prisen på de fleste råvarer har skutt i været siden juni i 2010 og resultatet er i følge verdensbanken og artikkel i VG, at 44 millioner er sendt ut i fattigdom.

Betyr det at vi har mangel på matvarer?
Logikken skulle tilsi at stor etterspørsel og mindre tilgang på en vare gjør at prisen går opp. Tilbud og etterspørsel, det er kanskje pensum på BI og andre skoler, men er det så enkelt som det? Er det den eneste mulige årsaken til at prisene går opp?

Vi får jo stadig se bilder av tørke i Kina, branner i Russland og flom i Australia. Da er det vel naturlig at avlingene blir mindre?

Men alle råvarepriser går jo opp og hverken Kina, Russland, eller Australia er spesielt store kaffeleverandører. 30% av all kaffe kommer jo fra Brasil, men allikevel skyter også denne prisen i været. Konklusjonen er da kanskje at stadig flere drikker kaffe og man klarer ikke å produsere nok, eller ikke?

Quantitative Easing
Kan det være andre ting som påvirker prisene på råvarene? USA er fortsatt i finanskrisen og forsøker en rekke tiltak for å snu økonomien i landet. En forenklet forklaring på quantitative easing som er et av disse tiltakene er at staten trykker trillioner av dollar. Disse nye dollarene bruker de til å kjøpe tilbake statsobligasjoner eid av de private amerikanske bankene. For dem er disse en langsiktig investering og en inntektskilde de skal høste av over flere år, så USA betaler en høy pris for å få kjøpt obligasjonene.

Håpet er selvsagt at bankene skal låne ut disse pengene til næringslivet og private for å få vekst i økonomien, men for bankene innebærer slike lån en mye større risiko enn andre investeringsmuligheter, så den strategien ser ikke ut til å ha fungert veldig bra.

Det er vel her du og alle andre vanlige folk kommer inn, enten du bor i USA, eller Norge, det spiller ingen rolle.

Du er en forbruker som må ha mat. I en periode vil det være en trygg investering å kjøpe opp det som fins av råvarer. Det kan man gjøre når man har masse dollar og ingenting å bruke dem på, for låne dem ut, det vil ikke bankene.

Du fyller bankeiernes lommer
Overskudd av dollar ser ut til å være faktoren som driver råvareprisene opp. Ikke forbrukernes etterspørsel, men forbrukeren må ha noen av disse varene, så det er altså du som får regningen for USA bankenes vekst. At Norske banker går helt fri skal man vel heller ikke være sikker på, men disse løper litt mere risiko ettersom prisene er i dollar, hvilket ikke har særlig betydning for bankene i USA.

Om kaffepriser

Kanskje mer enn de fleste råvarepriser har prisen på kaffe det siste halvåret vært i en galopperende modus der prisen har bykset oppover, dag for dag. Noen vil kanskje hevde (og det gjør de) til rekordhøye priser.

Det er riktig at kaffeprisen nå har nådd et rekordhøyt nivå sammenlignet med de siste års priser, men går man litt tilbake i tid, til 1997, så var faktisk kaffeprisen høyere enn hva den er i dag.

Jeg kan ikke erindre at kaffeprisen i butikken var i nærheten av der de er i dag, noe som kan skyldes at større oppkjøp ble gjort før prisen bykset opp den gang.

Som på alle andre børser gir en for rask prisoppgang en tilsvarende nedgang i etterkant. Det er kanskje grunn til å anta at prisen drives opp, mer av spekulanter enn av bedre betalt til kaffedyrkerne. Når neste store avling slippes på markedet vil man nok se at prisen igjen har kommet ned på et normalt pris, og til juni/juli er kanskje prisen 30% under dagens pris. Da gjenstår det å se om de som annonserer prisøkning pga. høyere råvarepris er like interessert i å gå ut i media og fortelle at nå går prisen ned for forbrukeren.

Får kaffebonden bedre betalt nå?

Når man bruker ordet kaffebonden så vekker man mer sympati, enn om man sier multinasjonale selskaper som har kjøpt billig land fra fattige bønder, men ja, det finnes fortsatt mange små kaffebønder. Disse ser vel neppe en markant lønnsøkning når kaffehøstingen setter inn.



Kaffebær

 I Brasil som er verdens største eksportør av kaffe høstes kaffen fra april til september. Går man inn i statistikken ser man at det er i denne perioden kaffen er billigst. Snittprisen i perioden april-september i 2010 var rundt $ 150. Nå når de små kaffebøndene som ikke har råd til å sitte på kaffen og vente på bedre priser har solgt sin avling ligger prisen på $ 250. Ut fra det kan man kanskje konkludere at de små kaffebøndene neppe får nyte godt av en høyere kaffepris.

Allikevel så liker noen å si at en høy kaffepris gir bedre betaling til kaffebøndene. Det gir en god samvittighet når man skal skru opp prisen til forbrukeren. Den vanlige mannen i gata har naturligvis medfølelse med de fattige bøndene i u-landene.

Online Vinkurs

Det nærmer seg jul og kanskje har du tenkt å kjøpe inn vin til julemiddagen, det går vel ikke bare i akevitt?

Problemet de fleste har er å velge hvilken vin de skal bruke til maten. Da er det kanskje greit med et vinkurs man kan ta i ro og mak foran PC'n.

Nå koster det bare 395 kroner å få litt mer kunnskap om vin og det er kanskje også noe som passer til julegave for den som har alt?

Kurset varer over 1 time og inneholder de basiskunnskaper en vinentusiast bør kjenne. Hvordan man vurderer lukt, smak og vinens alder. Om drutyper, vindistrikter og vinglass.

Kurset kan bestilles online fra http://www.onlinevinkurs.no/

Der finner du også mer informasjon om vinkursene. Lykke til!

sorze4 Kaffemaskin

På denne videoen ser du hvordan man enkelt lager en kopp kaffe med sorze4's nye kaffemaskin!

Pris: 3.990 (med 30% kampanjepris)

Tilsvarende maskiner må du betale minst 10.000 for i el-butikker.

Kaffe,kaffe, kaffe...

Kaffe er muligens det de fleste i den voksne norske befolkningen drikker mest av. Ca. 45.000 tonn i året, noe som gjør oss til de nest mest drikkende av kaffe i verden, per person. Bare finnene drikker mer enn oss.

Heldigvis ser det ut til at en del nordmenn får mer fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Stadig flere dagligvarebutikker får et større sortiment. Det er ikke lenger bare Ali og Evergood i en kjede, Friele i et par andre og COOP med sin egen kaffe.

Når det er sagt så bør det vel sies at COOP kanskje er den som har utviklet seg mest av kaffemerkene i dagligvarehandelen. De har gått fra å selge gul og rød COOP, (hvor førstnevnte kanskje var noe av det mest trøstesløse man kunne finne av kaffe) til å få et bredere sortiment med nye mer spennende kaffetyper.

Blå COOP er en liten favoritt for meg, blant det som leveres av de norske kaffeleverandørene.

Konkurransen blir hardere og leverandørene forsøker mye rart for å lokke til seg kunder, eller for å beholde de man har.


Miljøvennlig kaffe?
Man burde kanskje ikke kaste stein når man sitter i glasshus, men allikevel er man kanskje nødt til å innrømme at kaffe, slik de fleste i Norge bruker den, ikke er særlig miljøvennlig.

Utslagsvasken er kanskje den største "kaffedrikkeren" i Norge. Det kan jo ha forskjellige grunner. Kanskje er koppene for store, eller vi drikker for sent, eller så er kaffen kanskje ikke så god som vi egentlig hadde likt at den skulle været.

45.000 tonn malt kaffe som går i kaffefilter øker sin vekt mange ganger og hvis vi tenker på at dette skal på fyllingen, eller i søppelforbrenningen der det må tilføres annen energi for å tørke og brenne kaffegruten, da kan man bare forestille seg hvor mye CO2 et kaffeberg på 150.000 tonn skaper når det brennes.

Man kan selvsagt fortsette å drikke sin kaffe, men man bør kanskje drikke en bedre kaffe sjeldnere, bruke pulverkaffe produsert i kaffens opprinnelsesland, der gruten kan soltørkes og gjenvinnes.

Hvis alle måtte betale kilos-pris på søppel ville det kostet i snitt 120 kroner per nordmann å kjøre bort kaffegruten. Tilsammen en halv-milliard kroner, noe vi delvis betaler over skatteseddelen for all kaffe som drikkes på offentlige institusjoner og etater.

Vel, kanskje er det lite å betale hvis kaffen er god, men det finnes også god instant kaffe og man burde kanskje drikke litt mer av den en gang i blant.

Du kan lese mer om kaffe og miljø på http://cafepele.no/miljovennlig_kaffe.asp.

Søkemotorer og søkemotoroptimalisering

Jeg ble bedt om å skrive noen ord om søkemotoroptimalisering, hvilket ser ut til å være et tema ettersom mange firma tilbyr dette som en tjeneste til tusener av norske firma som etter hvert har fått sine egne nettsider og tilstedeværelse på internett.

For å være helt ærlig

og det skal man jo: Jeg er ikke helt sikker på om alle norske firma egentlig behøver den tilstedeværelse de i dag har på internett, utover det å bruke e-post, noe jeg mener alle må ha, men har de først tatt investeringen det innebærer å lage egene sider, så er det jo helt greit å gjøre det beste utav det.

Optimalisering

Helt optimalt blir det vel aldri og skulle det være mulig å oppnå det optimale, så er det vel ingen tvil om at det koster mer enn det er verdt. En artikkel om optimalisering er publisert på sorze4 sine nettsider. Den er litt mer omfattende enn dette korte blogginnlegget.

Kort oppsummert; det er noen faktorer som er vesentlig og verdt å huske:

Tekst i bilder, flash, AJAX og javascript registreres normalt ikke av søkemotorer. Teksten du legger der hjelper altså ikke på i forhold til din søkemotor ranking.

Tittelen på siden er kanskje noe av det viktigste. Den må være beskrivende for innholdet og fengende nok til at den blir klikket på når den kommer opp blant søkeresultatene. Optimalisering i forhold til brukeren er vel så viktig som søkemotorene. Det hjelper lite å komme først hvis nr. 2-3-4 osv. ser mer interessant ut.

Ha en blogg som linker mot sidene dine, som f.eks. denne, eller bruk Twitter til å annonsere nyheter på sidene dine regelmessig. Det gir deg et bedre resultat i forhold til søkemotorer.

Til slutt; tidligere nevnte artikkel inneholder en god del mer informasjon og er kanskje nyttig for deg, hvis du har interesse for dette temaet. For de som vurderer om de skal betale for en slik tjeneste så vil jeg bare si; glem det! Det er mitt råd.

Kan du ikke gjøre det selv så oppnår du en lavere pris og et bedre resultat med å annonsere på Facebook, eller Google.

Hvor kommer Guarana'en i Amazon Secret fra?

Amazon Secret er, for de som ikke vet det, fruktdrikker laget av superfrukter fra regnskogen i Amazonas. Det norske selskapet Carioca AS som eier varemerket (Amazon Secret) har fått støtte fra Norges Forskningsråd i arbeidet for å kommersialisere vilt og miljøvennlig høstede regnskogfrukter, noe som ikke er helt enkelt når fruktene er så rik på antioksidanter at de reagerer med oksygenet i luften, med en gang de høstes.

Guaraná er imidlertid en bønne, ikke ulik kaffe og er mer håndterbar, men når den høstes fra viltvoksende guaranabusker langt inne i regnskogen blir det med en gang litt mer komplisert.



Vida Feliz (det gode liv - klikk her for å se stedet på kartet) heter leirplassen på bildet. Stedet er litt for lite til å kalle landsby, ettersom det bare bor noen få familier der. Disse tilhører indianerstammen Sateré Maué som regnes for opphavet til "guaranakulturen". Man kan kalle det kultur ettersom det sies at folk i Brasil og andre latin-amerikanske land konsumerer mer koffein fra guarana, enn fra kaffe! Når det er sagt så må man kanskje ta med at de drikker mindre kaffe enn nordmenn.

Bilder fra Vida Feliz og Amazonas finnes på nettstedet for Amazon Secret.

Guarana som benyttes til produksjon av Amazon Secret kjøpes fra Maué indianerne. Den sendes da derfra med elvebåter ned til byen Belém hvor sorze4 as (vi) har et produksjonsanlegg der mange typer amazonasfrukter prosesseres og foredles. Årsaken til at dette anlegget ligger i Belén er at dette er nært innhøstingsstedet for verdens beste açaifrukt. Denne frukten må behandles innen 24-timer etter høsting pga. det høye antioksidantnivået. Açai finnes også i drikkene fra Amazon Secret og i pulverform, hvilket kan bestilles online på amazorze.com.

På denne videoen kan du se bilder og film fra vår ekspedisjon i Amazonas, på leting etter Guaraná.